Endelig fikk jeg med fjellfrua på tur
Vi har en regel her i huset. Når svigermor foreslår å passe datteren vår slik at mor og far kan dra på tur sammen, sier man ikke nei. Denne gangen dro vi på skitur sammen, i retning Øvrebø.
Målet ble Naspevarden, som ligger midt mellom Øvrebø og Vennesla. Sist gang jeg var her kom jeg ikke lenger enn parkeringsplassen, men denne gangen hadde vi begge med både ski og skisko. Vi hadde lest på nett (http://www.midt-agderfriluft.no/foremelding) at det var bra føre og godt med snø i området, så vi kastet oss i bilen i 10 tiden for å få noen timer før vi måtte vende snuten hjemover.
Vel fremme på parkeringsplassen ser vi at internett hadde rett. Her var det godt med snø, helt nykjørte skispor og perfekt turvær. Vi hadde ikke satt oss veldig inn i hvor lang denne løypen egentlig var, men regna med det var gjort unna på en times tid. Det tok litt lenger tid.
Førsteinntrykket var enormt bra, men det tok ikke veldig lang tid før vi fant ut at løypen startet med veldig mye oppoverbakker. Dette er jo ikke et problem i seg selv, men når to nybegynnere drar på skitur er det en ting de gruer seg til, nedoverbakkene. Jeg har fått øvd litt og klarer til en viss grad å svinge og bremse, men konemor kjente nok litt ekstra på angsten for lange nedoverbakken på veien opp mot varden.
En annen ting vi merket på vei oppover var mangel på feste. Jeg hadde smørt noe i går kveld, men kjente fort at vi trengte litt bedre feste, og måtte ta en liten smørepause allerede noen minutter inn i turen.
Etter en liten stund nådde vi toppen og kom til et veldig fint litt flatere område. Her kunne vi endelig slappe litt av og nyte situasjonen. Vi hadde med kaffe og sjokolade som vi egentlig skulle sette oss ned og kose oss med, men begge to var såpass varme etter bakkene, at det ble bestemt at dette fikk vente til bilturen hjem.
Derfor ble det bare en liten vannpause før turen fortsatte.
Etter mye angst og grubling kom vi endelig til den fryktede nedkjøringen. Det var nå store forventninger til at disse bakkene var minst like bratte som utforbakkene de renner ned i Pyeongchang om dagen, og stemningen var litt lav et lite øyeblikk. Det viste seg heldigvis at vi tok grundig feil her også. Bakkene ned gikk som en drøm, med unntak av et lite fall fra undertegnede og noen små semi-ufrivillige telemarknedslag fra fruen.
Ut.no vil ha det til at denne turen tar 1 time og den passer barn. Vi var to voksen mennesker og brukte 2,5 time på turen. Heldigvis hadde vi det gøy og koste oss masse!
Takk for turen til verdens beste fjellfru!
Løypen finner man også på ut.no: https://www.ut.no/tur/2.15737/