Fra Berg til Stavskar, på alt for lang tid!

2. januar 2019 Kristian Heltzen Comments 17 kommentarer

I den hele 1 år lange tradisjonens tro, fikk vi jaggu til en romjuls-tur i 2018 også. Vi hadde begge muligheten til å dra på en kort fjelltur fra lørdag 29/12 til søndag 30/12. Målet var en rolig og grei sesongstart med ski og pulk. Det ble alt annet en rolig og greit…

Planen var å gå fra Berg i Valle og opp mot Stavskarhytta. Dette er en tur vi har gått før som første etappe i en lengre tur. Vi husket etappen som tøff, men føret og mangel på snø skulle denne gangen vise seg å bli en real utfordring.

På parkeringsplassen gjorde vi oss klare for alt naturen kunne kaste på oss ved å forberede teltet, pakke ferdig pulken og sjekke feller og utstyr. Teltet slo vi delvis opp og tapet alle skjøtene i teltstengene (unntatt det midterste) før vi rullet det sammen og stroppet det fast til pulken. Nå kan vi slå opp teltet i en fei om det skulle bli behov for det. Da var det bare å spenne på seg skiene og begynne eventyret.

Vi merket begge at dette var første gangen på ski for sesongen. Heldigvis hadde vi lette pulker og godt driv i starten som stort sett var oppover i skuterspor. Da vi kom til toppen av bakken fikk vi se ruten vi skulle gå. det var lite snø, mye trær og lite spor, men som alltid god stemning.

Det var vindstille, delvis tåke, grått og litt nedbør, gradestokken var så vidt nede på den blå siden. Vi fulgte scootersporene et lite stykke før vi begynte og klatre oss oppover mot tregrensen. Det var en tøff kamp mot skareføre, dvergbjørk og høydemeterne.

Tung og hard jobbing ble det i flere timer før det begynte å tynne seg ut med trær. Vi var vel begge enige om at vi burde gått med sekk, særlig med tanke på nedturen i morgen. Men tanken bak pulkvalget var å trene på å gå med pulk og det fikk vi virkelig gjort på vei opp her. Det var akkurat nok snø til at dette i det hele tatt var mulig.

Etter mye slit begynner vi å se toppen og at dvegbjørka begynner å slippe taket. Det er så lite snø på fjellet nå at vi måtte velge ruta vår taktisk. Vi prøver å følge sommerruta til DNT så godt det lar seg gjøre, men dette var langt fra enkelt.

Etter langt og lenge og lenger ann langt ankom vi enden av bakken og kunne starte sjarmøretappen bort i hytten. Her var det også såpass flekkete med snø at vi måtte gå sikksakk der det var snø og av å til faktisk bare godta å gå på lyngen som dekket store områder. Det var nå vi innså at vi hadde brukt ufattelig lang tid opp dette strekket og begge to kjente veldig på ønske om å kose seg litt ekstra i kveld. Skulle man rett å slett ta inn på hytten istenfor å sove i telt? Ja, det går litt mot målene vi har satt oss, men litt må man jo få kose seg på tur!

Følelsen av å endelig være på tur igjen begynte virkelig å presse på. For første gang på alt for lenge klarte vi rote oss opp på fjellet igjen og det til en så utrolig flott plass! Selv om føret var ekstremt vanskelig og tungt var humøret på topp og tempoet økte betraktelig når hytta kom til syne. Den der skal vi sove i!

Ikke lenge etter var vi på plass i koia. Vi fikk fyrt opp i ovnen, og satt oss til rette. Kvelden ble brukt på å lese hyttebok, spise real og spille kort. En fantastisk aften på ei hytte jeg virkelig trives godt i!

Utsikten på morraen snakker for seg selv. Det var kaldt og klart så langt vi kunne se, og turen ned skulle nytes til det maksimale! Her var det bare å suge inn inntrykkene, for hvor lenge er det til nesten vintertur mon tro? Det er jo ingen snø her!

Undertegnede måtte krype til korset å ta på lue og våtter når han så hvordan nedkjøringen så ut.

For her, på toppen av fjellet kom det siste bilde fra denne turen. En ting var å gå opp dette området.. Nå skulle vi renne ned, mellom alle disse steinene. Jeg kan love deg at ingen av våre hatter var spesielt høye, men vi bestemte oss for å ta et steg av gangen og håpe på det beste. Sakte men sikkert gikk det faktisk ganske greit! Få knall og fall, og nok en fantastisk vintertur under belte!